Foto av Riddarhuset av Tage Olsin. Den svenska adelns tillkomst räknas från 1280, då Alsnö stadga utfärdades av kung Magnus Ladulås. Vid Eriks XIV:s kröning 1561 utsågs grevar och friherrar för första gången. Les mer

  

 

Anna Sofias forfedres våpenskjold »

 

Listen over oldemor Anna Sofia Gramén sine forfedre med våpenskjold er organisert etter slektsledds hvor de siste kommer først, det vil si hennes besteforeldre, oldeforeldre, tippoldeforeldre og så videre.

 

 

Besteforeldre med våpenskjold »

 

 

Löwenhielm (svensk adelsslekt nr A1791) »

 

 

 

 

Våpenskjold for den adlige ætten Löwenhielm, nr 1791. Anna Sofias tippoldefar (fffff) Gudmund Nordberg adlades av Fredrik I med namnet Löwenhielm i 1725. En son till Gudmund Löwenhielm, justitiekanslern och senare riksrådet Carl Gustaf Löwenhielm (1701-1768), upphöjdes 1747 i friherrlig värdighet, och introducerades som sådan 1752 under ättenummer 224. Tio år senare avancerade han vidare till greve (varvid den friherrliga ätten utgick), vilket han introducerades som 1766 under nummer 87. Denna grevliga ätt utdog på svärdssidan 1861 och på spinnsidan 1933.

 

Anna Sofia avstammer fra den adlige ætten, og hennes farfar (ff), løytnant og brukseier på Ström säteri, Carl Gustav Löwenhjelm (1.6.ff) som levde fra 1795 til 1857, sønn av major og brukseier Fredrik Löwenhjelm og Hedvig Maria Hülphers er hennes nærmeste forfader fra slekten. Anna Sofias far, feltjegeren Nils August Carlsson er uekte sønn av Carl Gustav Löwenhjelm og tjenestejenta Kajsa Nilsdotter.

 

Våpenskjoldene er hentet fra svenskadel.nu (høyre) og heraldik.se (høyre).

 

Kilder:

- wikipedia.se. Les mer 

- adelsvapen.com. Les mer

 

(Geir Winnæss - Mars 2012)

 

 

von Krusenstierna (svensk adelsslekt nr A460) »

 

 

 

Våpenskjold for den adlige slekten von Krusenstierna, nr 460. Slekten består av to grener. Den ene slektsgrenen stammer fra Sachsen-Anhalt. Anna Sofias 5x tippoldefar (mmffmffff) Phillip Crusius som var i svensk tjeneste i Tallin (Reval) ble adlet av dronning Kristina 6. november 1649. Slektens yngre gren flyttet fra svensk Finland til Sverige i 1713 med Mauritz Adolf von Krusenstierna, Anna Sofias 2x tippoldefar (mmfmf). Den andre grenen har sin opprinnelse i Blekinge, og het før den ble adlet Gramén. Anna Sofias tippoldefar (vår mfmmmff) Nils Gramén var gift med Johanna Maria, Mauritz Adolfs datter. Hans to sønner, herunder Anna Sofias oldefar (mmf), major Fredrik Vilhelm Gramén ble adlet og adoptert von Krusenstierna i 1805.

 

Anna Sofias mormor (mm), Eleonora Wilhelmina von Krusenstjerna (1.6.mm) som levde fra 1809 til ca. 1854, datter av major i orlogsflåten og godseier Fredrik Vilhelm von Krusenstjerna og baronesse Eleonora Wilhelmina von Rajalin er nærmeste formoder fra slekten. Eleonora Wilhelmina von Krusenstjerna var gift med bruksinspektøren på Säffle herregård, Emanuel Christian Kock og mor til Anna Sofia sin mor Josephina Maria Fredrika Kock.  

 

Det høyre våpenskjoldet er hentet fra Sveriges adelskalender 2004. Det midterste er det i kopper som henger på veggen i Riddarsalen i Riddarhuset, og som i henhold til Riddarhuset er "från tiden", det vil si 1650-tallet. Det venstre forekommer i blant annet Wrangels og Elgenstiernas genealoger, men opprinnelsen kan ikke fastsettes. Skjoldet benyttes blant annet av den estlandske grenen som bor i Tyskland, USA og Kanada.

 

Kilde: krusenstierna.se. Les mer

 

(Geir Winnæss - Mars 2012)

 

Oldeforeldre med våpenskjold »

 

 

von Rajalin (svensk friherreslekt nr F317) »

 

 

Våpenskjold for den friherrlige ætten von Rajalin, nr 317. Anna Sofias 2x tippoldefar landshøvding og viseadmiral Johan von Rajalin (mmmff) ble slått til friherre (baron) 15. oktober 1771. Slekten døde ut på sverdsiden i 1826 og på spinnesiden med oldemors oldemor i 1862.

 

Anna Sofia oldemor (mormors mor) (mmm), baronesse Eleonora Christina von Rajalin (1.6.8) som levde fra 1784 til 1862, datter av baron og sekundmajor Johan Vilhelm von Rajalin og baronesse Maria Beata Uggla er nærmeste formoder tilhørende ætten. Baronesse Eleonora Christina von Rajalin var gift med major i orlogsflåten og godseier Fredrik Vilhelm von Krusenstjerna, født Gramén og mor til Anna Sofia sin mormor Eleonora Wilhelmina von Krusenstjerna.

 

Våpenskjoldet er hentet fra adelsvapen.com.

 

Kilde: adelsvapen.com. Les mer

 

(Geir Winnæss - Mars 2012)

 

 

Tippoldeforeldre med våpenskjold »

 

 

Uggla (svensk adelsslekt nr A100) »

 

Den adlige slekten Uggla, nr 100 stammer trolig fra Västergötland. Eldste kjente stamfar er væpneren Claes Hansson til Bosgården som levde i 1517. Ætten er bredt forgrenet, og har forgrenet seg i seks, hvorav tre eksisterer fremdeles. Slekten ble introdusert i 1625 med kammerrådet Göran Claesson Uggla i tredje klassen, svenneklassen, og ble oppflyttet i 1778 til den gjenopprettede ridderklassen.

 

Anna Sofias tippoldemor (farfars farmor) (fffm), Birgitta Elisabet Uggla (1.6.1.m) som levde fra 1711 til 1803, datter av admiralitetskaptein, brukspatron og godseier Carl Uggla og Elsa Catharina Plenningsköld er nærmeste formoder fra slekten. Birgitta Elisabet "Britta Lisa" Uggla var gift med hovrettsråd og godseier Gudmund Erik Löwenhjelm, født Nordberg og mor til Anna Sofia sin oldefar, major og godseier Fredrik Löwenhjelm.

 

Våpenskjoldet er hentet fra svenskadel.se.

 

Kilder:

- riddarhuset.se. Les mer

- adelsvapen.com. Les mer

 

(Geir Winnæss - Mars 2012)

 

 

Uggla (svensk friherreslekt nr F69) »

 

Den friherrlige ætten, nr 69 er utgrenet av den adlige, nr 100. Admiralen og admiralsråden Claes Uggla, Anna Sofias 3x tippoldefar (mmmmfff) (død i Slaget vid Ölands södra udde i 1676) ble opphøyet til friherrlig verdighet (baron) 17. april 1676 av kong Karl XI, og sønnene ble introdusert 30. oktober 1680 som nr 69.

 

Anna Sofias tippoldemor (mormors mormor) (mmmm),  friherinne  (baronesse) Maria Beata Uggla (1.6.8.m) som levde fra 1743 til 1817, datter av baron, fenrik og godseier Johan Gustaf Uggla og Ebba Christina Gadde er nærmeste formoder fra slekten. Baronesse Maria Beata Uggla var gift med baron og sekundmajor Johan Vilhelm von Rajalin og mor til Anna Sofia sin oldemor, baronesse Eleonora Christina von Rajalin.

 

Våpenskjoldet er hentet fra svenskadel.se.

 

Kilder:

- riddarhuset.se. Les mer

- adelsvapen.com. Les mer

 

(Geir Winnæss - Mars 2012)

 

 

2x tippoldeforeldre med våpenskjold »

 

 

Cederhielm (svensk friherreslekt nr F134) »

 

 

Våpenskjold for friherrlige slekten Cederhielm, nr 134. Anna Sofias 3x tippoldefar, landshøvding i Skaraborg, Germund Cederhielm, ble adlet i 1686 og slått til friherre (baron) i 1718. Slekten døde ut på sverdsiden i 1811 og på spinnesiden i 1841.

 

Anna Sofias 2x tippoldemor (ffffm), friherrinne (baronesse) Maria Cederhielm (1.6.1.fm) som levde fra 1663 til 1731 som levde fra 1663 til 1731, datter av baron og landshøvding Germund Cederhielm d.ä. og Maria Christoffersdotter Stenquist er nærmeste formoder tilhørende slekten. Baronesse Maria Cederhielm var gift med hovrettsråd Gudmund Löwenhjelm, født Nordberg og mor til Anna Sofia sin tippoldefar Gudmund Erik Löwenhjelm.

 

Våpenskjoldet er hentet fra adelsvapen.com og roskildehistorie.dk.

 

Kilder:

- wikipedia.se. Les mer

- adelsvapen.com. Les mer

 

(Geir Winnæss - Mars 2012)

 

 

Plenningsköld (svensk adelsslekt nr A608) »

 

Mattias Eriksson Plenning, adlad Plenningsköld, till Västsjö i Övre Ulleruds socken, Värmlands län. Han var född omkr. 1610 i Uppsala. Student därst. 1633-06-01. Underlagman i Värmland 1640. Tillika borgmästare i Karlstad 1642-09-17. Assessor i amiralitetskollegium 1647-04-10. Häradshövding på Dal 1651-04-14 adlad 1654-04-14 (introd. s. å. under nr 608). Åter assessor i nämnda kollegium 1657-04-10 med bibehållande av underlagmanssysslan intill år 1668. Död 1675. 'Han utgav under studietiden i Uppsala flera latinska orationer och gratulationer samt en kristlig skrift vid herr Svante Stenbocks begravning.' Gift med en, vid namn Christina, som var änka efter prästen herr Israel i Uppsala'. Släkten utdöd på svärdsidan på 1680-tallet och på spinnsidan i 1752.

Anna Sofias 2x tippoldemor (fffmm), Elsa Catharina Plenningsköld (1.6.1.mm) som levde fra 1674 til 1738, datter av herredshøvding Johan Plenningsköld og Elsa Stake er nærmeste formoder fra slekten. Elsa Catharina Plenningsköld var gift med admiralitetskaptein, brukspatron og godseier Carl Uggla og mor til Anna Sofia sin tippoldemor Britta Lisa Uggla.

Våpenskjoldet er hentet fra adelsvapen.com.

 

Kilde: adelsvapen.com. Les mer

 

(Geir Winnæss - Mars 2012)

 

 

von Gertten (svensk adelsslekt nr A749) »

 

 

Tyskbaltisk adelsslekt fra Dorpat. Stamfar er Anna Sofias 8x tippoldefar, borgermester i Reval Berend von Gertten. Anna Sofias 6x tippoldefarfar, oberst Mauritz von Gertten, hans sønnesønn ble adlet von Gertten nr 749 i Sverige som en av flere i slekten von Gertten.

 

Anna Sofias 2x tippoldemødre søsterene (mmfmm), Anna Maria von Gertten, gift med admiral Mauritz Adolf von Krusenstierna (1.6.7.mm) og levde fra 1715 til 1747 og (mmmfm) Barbara Eleonora von Gertten, gift med baron og viseadmiral Johan von Rajalin (1.6.8.fm) og levde fra 1720 til 1794 er nærmeste formødre fra slekten. Søstrene var døtre av admiral Gustaf Wilhelm von Gertten og baronesse Anna Maria von Otter og mødre til henholdvis Anna Sofia sin tippoldemor Johanna Maria von Krusenstjerna og tippoldefar, baron Johan Vilhelm von Rajalin.

 

Våpenskjoldet er hentet fra svenskadel.nu.

 

Kilder:

- adelsvapen.com. Les mer

- riksarkivet.se Les mer

 

(Geir Winnæss - Mars 2012)

 

 

Gadde (svensk adelsslekt nr A1436) »

 

Den adlige slekten Gadde, nr 1436 som døde ut på sverdsiden i 1829.  Anna Sofias 3x tippoldefar (mmmmmf), krigshelt fra den store nordiske krigen, herunder slagene ved Narva og Poltava, daværende grenader-løytnant Gustaf Gustafsson Gadde ble slått til ridder i 1706. Kaptein Gadde førte kommando over Livgardets 1. bataljon i Slaget ved Poltava i 28. juni 1709. Gustaf Gadde ble senere oberst, kommandant på Nya-Elfsborg, og regimentsjef for først Skaraborgs regiment og deretter Närke og Wärmlands regiment. Slekten døde ut i 1829.

 

Våpenskjoldet er hentet fra adelsvapen.com.

 

Anna Sofias 2x tippoldemor (mmmmm), Ebba Christina Gadde (1.6.8.mm) som levde fra 1718 til 1781, datter av oberst Gustaf Gadde og Ebba Magdalena Falkenberg af Trystorp er nærmeste formoder fra slekten. Ebba Christina Gadde var gift med baron, fenrik og godseier Johan Gustaf Uggla og mor til Anna Sofia sin tippoldemor, baronesse Maria Beata Uggla.

 

Kilder:

- svenska adelns ättetavlor. Les mer

- adelsvapen.com. Les mer

 

(Geir Winnæss - Mars 2012)

 

 

3x tippoldeforeldre med våpenskjold »

 

 

Ekeblad (svensk adelsslekt nr A35) »

 

 

 

Våpenskjold for den gamle frälsesläkten Ekeblad, hvor deler av slekten har avansert til grevlig nivå. Anna Sofias forfedre tilhører den adlige, og hennes 3x tippoldefar oberst Göran Ekeblad ble introdusert på Riddarhuset som nr 69 i 1625. Slekten ble flyttet opp til ridderklassen som nr 35 i 1689. Slektens siste levende medlem ble opphøyet til grevlig verdighet i 1719.

 

Anna Sofia 3x tippoldemor (fffmfm), Maria Ekeblad (1.6.1.6.) som døde i 1677, datter av oberst Gøran Ekeblad og Märta Botvidsdotter Anckar er nærmeste formoder tilhørende slekten. Maria Ekeblad var gift med major og godseier Hildebrand Uggla og mor til Anna Sofia sin 2x tippoldefar admiralitetskaptein, brukspatron og godseier Carl Uggla.

 

Våpenskjoldene er hentet fra adelsvapen.com.

 

Kilder:

- wikipedia.se. Les mer

- adelsvapen.com. Les mer

 

(Geir Winnæss - Mars 2012)

 

 

Stake (svensk adelsslekt nr A110) »

 

Den opprinnelige slekten Stake, nr 110 er en "gammal frälsessläkt". Det er ikke kjent når den ble adlet første gang, men den ble introdusert på Riddarhuset i 1625. Tidligst kjente medlem er herredshøvding i Dalsland Amund Stake, Anna Sofias 8x tippoldefar. Slekten døde ut i 1780.

 

Anna Sofias 3x tippoldemor (fffmmm), Elsa Stake (1.6.1.8.) som døde i 1715, datter av rittmester og godseier Gustaf Olofsson Stake og Elsa Magdalena Silfversparre er nærmeste formoder tilhørende slekten. Elsa Stake var gift med herredshøvding Johan Plenningsköld og mor til Anna Sofia sin 2x tippoldemor Elsa Catharina Plenningsköld.

 

Våpenskjoldene er hentet fra adelsvapen.com (venstre) og geni.com (høyre).

 

Kilder:

- wikipedia.se. Les mer

- adelsvapen.com. Les mer

 

(Geir Winnæss - Mars 2012)

 

 

von Wrangell af Sage och Waschel (svensk adelsslekt nr A1850) »

 

 

Under konstruksjon.

 

Tyskbaltisk adel.

 

Anna Sofias 3x tippoldemor (mmfmfm), Johanna Sidonia von Wrangel af Sage och Waschel (1.6.7.6.) som levde fra 1683 til 1714, datter av Moritz von Wrangell og Christina Vellingk er nærmeste formoder tilhørende slekten. Johanna Sidonia von Wrangel var gift med ..........

 

Johanna Sidonia von Wrangell og oberst Adolf Fredrik II von Krusenstierna sin sønn, admiral, admiralsråd og kommandant i Karlskrona Mauritz Adolf von Krusenstierna etablerte von Krusenstiernas tyske slektsgrens yngre gren da han flyttet fra svensk Finland til Sverige.

 

Våpenskjoldet er hentet fra adelsvapen.com.

 

(Geir Winnæss - Mars 2012)

 

 

von Otter (svensk friherreslekt nr F150) »

 

 

Tysk slekt fra Bremen. Anna Sofias 5x tippoldefar, industrimannen Casten Otter kom til Sverige på 1600-tallet. Hans sønn landshøvding Salomon von Otter ble adlet 1691, friherre fra 1719, og introdusert på Riddarhuset som nr 150.

 

Anna Sofias 3x tippoldemor(mmmfmm og mmfmmm), baronesse Anna Maria von Otter (1.6.7.8. og 1.6.8.4) som levde fra 1686 til 1754, datter av baron og landshøvding Salomon von Otter og Barbara Schaeij er nærmeste formoder tilhørende slekten. Baronesse Anna Maria von Otter var gift med admiral Gustaf Wilhelm von Gertten og mor til 2x tippoldemødrene Anna Maria von Gertten og Barbara Eleonora von Gertten.

 

Våpenskjoldet er hentet fra adelsvapen.com (venstre) og svenskadel.nu (høyre).

 

Kilder:

- wikipedia.se: Les mer

- adelsvapen.com. Les mer

 

(Geir Winnæss - Mars 2012)

 

 

von Rajalin (svensk adelsslekt nr A1903) »

 

Våpenskjold for den adlige ætten von Rajalin, nr 1903. Anna Sofias 3x tippoldefar (mmmfff), slektens stamfar, viseadmiral Tomas von Rajalin, født Rajalin ble slått til ridder 28. april 1741. Siste mannlige medlem av slekten ble opphøyet i friherrlig verdighet i 1771. Slekten er døde ut på spinnesiden i 1832.

 

Våpenskjoldet er hentet fra adelsvapen.com.

 

Anna Sofias 3x tippoldefar (mmmfff), ridderen Tomas von Rajalin (1.6.8.1.) som levde fra 1673 til 1741, sønn av prosten Johan Rajalin og Kristina Eriksdotter (Pihl) er nærmeste forfader tilhørende slekten. Viseadmiral Tomas von Rajalin var gift med Botilla Hallongren og far til Anna Sofia sin 2x tippoldefar, baron, viseadmiral og landshøvding Johan von Rajalin.

 

Kilde: adelsvapen.com. Les mer

 

(Geir Winnæss - Mars 2012)

 

 

Tigerhielm (svensk adelsslekt nr A817) »

 

 

Slektens stamfar er Börje Olofsson Borgare och Handelsman samt slutligen Rådman i den gamla staden Brätte. Gift i början af 1600-talet med Anna Svenske, dotter af Kyrkoherden i Höreda Petrus Petri Svenske med Karin Bröms. Hans son Gustaf Börjesson Carlberg, byggde flera jern verk och blef Brukspatron samt tillika, vid år 1668, Borgmästare i Carlstad. Gift på 1630-talet med Ellika Elfdalia, och begrafven på samma gång, som sin son Sven i Carlstads kyrka; dotter af Kyrkoherden i Elfdalen Benedictos Erici och Magdalena Brunnia samt faster till Jastitioe- Borgmästaren Daniel Camoenius, adlet Caméen, ch Landt-Richtern Sven Caméen, adlet Caménhjelm. Hans söner. Bengt Gustaf Carlström, ble adlet Tigerhielm, nr 817. Slekten er utdød.


Anna Sofias 3x tippoldemor (mmmmfm) Maria Eleonora Tigerhielm (1.6.8.6.) som døde i 1744, datter av adlet sekretær Bengt Gustaf Tigerhielm og Maria Regina Leijoncrona er nærmeste formoder tilhørende slekten. Maria Eleonora Tigerhielm var gift med baron, admiralitetskaptein og godseier Johan Uggla og mor til baron, fenrik og godseier Johan Gustaf Uggla. 

 

Våpenene er hentet fra adelsvapen.com (venstre) og armorialblog.wordpress.com (høyre).

 

Kilder:

- svenska adelsn ättetavlor. Les mer

- adelsvapen.com. Les mer

 

(Geir Winnæss - Mars 2012)

 

 

Falkenberg af Trystorp (svensk adelsslekt nr A18) »

 

 

Tysk uradel från Mark Brandenburg. Utgrenad ur adliga släkten Falkenberg. Naturaliserad 1625. Från Baltikum inkom till Sverige Henrik von Falkenberg, som efter att ha varit svensk legat vid olika nordvästtyska kurfurstehov 1611 blev ståthållare på Kalmar slott. Av dennes söner blev Conrad Falkenberg och Melker Falkenberg 1625 naturaliserade som svenska adelsmän. Conrad Falkenberg blev stamfar för de adliga ätten Falkenberg av Trystorp nr 18, som utslocknade 1789.

 

Våpenskjoldet er hentet fra adelsvapen.com.

 

Anna Sofias 3x tippoldemor (mmmmmm), Ebba Magdalena Falkenberg af Trystorp (1.6.8.8.) som levde fra 1684 til 1741, datter av landshøvding Carl Conradsson Falkenberg af Trystorp og grevinne Ebba Jacqette Sparre er nærmeste formoder tilhørende slekten. Ebba Magdalena Falkenberg af Trystorp var gift med oberst og ridder Gustaf Gadde og er mor til Anna Sofia sin 2x tippoldemor Ebba Christina Gadde.

 

Kilder:

- wikipedia.se. Les mer

- adelsvapen.com. Les mer

 

(Geir Winnæss - Mars 2012)

 

 

4x tippoldeforeldre med våpenskjold »

 

 

Anckar (svensk adelsslekt nr A108) »

 

 

Anna Sofias 5x tippoldefar (fffmfmmf),  rittmesteren, høvedsmannen og herredshøvdingen i Fräkne, Botvid Larsson d.y., Anckar (1.6.1.6.mf) ble introdusert på Riddarhuset 1625 på ättens vegne som Anckar nr 108. Slekten døde ut på sverdsiden i 1645 og spinnesiden i 1671. 

 

Anna Sofias 4x tippoldemor (fffmfmm), Märta Botvidsdotter Anckar (1.6.1.6.m) som døde i 1627, datter av rittmester, høvedsmann og herredshøvding Botvid Larsson, adlet Anckar og Beata Knutsdotter Hård af Torestorp er nærmeste formoder tilhørende slekten. Märta Anckar var gift med oberst Göran Ekeblad og mor til Anna Sofia sin 3x tippoldemor Maria Ekeblad.

 

Våpenskjoldet er hentet fra adelsvapen.com.

 

Kilde: adelsvapen.com. Les mer

 

(Geir Winnæss - Mars 2012)

 

 

Silfversparre (svensk adelsslekt nr A99) »

 

Silfversparre er svensk uradel fra Uppland, hvor hovedmannen av den eldre grenen er friherre. Slekten er kjent siden 1400-tallet, og stamfaren Harald Sonesson er nevnt mellom 1437 og 1458 i Tollstorp i Slaka sokn som farfaren til Per Sunesson. Per Sunesson var væpner og gift med Iliana, datteren til Per Olofsson til Wiggeby. Fra dem utgikk slekten i to grener, den eldre ætten ved sønnen Måns som Anna Sofia utgår fra og den yngre ved sønnen Nils Persson. Slekten ble tatt opp i svenneklassen i 1625, og ble introdusert som nummer 99.

 

Anna Sofias 4x tippoldemor (fffmmmm), Elsa Magdalena Turesdotter Silfversparre (1.6.1.8.m) som er antatt født på slutten av 1500-tallet, datter av riksdagsmann og godseier Ture Månsson Silfversparre og Anna Andersdotter Rosenstråle er nærmeste formoder tilhørende slekten. Elsa Magdalena Silfversparre var gift med rittmester og godseier Gustav Stake og mor til Anna Sofias 3x tippoldemor Elsa Stake.

 

Våpenskjoldet er hentet fra svenskadel.nu.

 

Kilder:

- wikipedia.se. Les mer 

- adelsvapen.com. Les mer

 

(Geir Winnæss - Mars 2012)

 

 

Angerstein (tysk adelsslekt) »

 

 

Anders Angerstein eller Andræ von Angerstein växte upp på godset Angerstein i furstendömet Calenberg i Niedersachsen vid floden Leine. Godset kom i familjens ägo genom en förfader till Anders, ungraren Stephan Crachta, gift med Maria von Brüel, som av den romerske kejsaren Fredrik II adlades och fick namnet von Angerstein. Anders innehade godset tillsammans med sina syskon. På grund av förfall inom godsets järn- och hammarverk tvingades syskonen sälja godset. Anders begav sig först till Nederländerna och fortsatte senare därifrån till Sverige tillsammans med några andra bergsmän.

 

Anna Sofias 4x tippoldemor (ffmffm), Elisabet Maria Angerstein (1.6.2.2.m) som levde fra 1653 til 1732, datter av bruksdirektør, brukspatron og bergfogd Anders Angerstein, født Andrea von Angerstein og Anna Katarina Doms er nærmeste formoder tilhørende slekten. Elisabet Angerstein var gift med kappelanen Petrus Petrinus Torpensis og mor til Anna Sofias 3x tippoldemor Catharina Petersdotter Torpensis.

 

Våpenskjoldet er hentet fra Heraldry of the World, og er skjoldet for landsbyen Angerstein i Niedersachsen. Det er ikke dokumentert at dette også var skjoldet til slekten Angerstein.

 

Kilde: jernbruk.ifokus.se. Les mer

 

(Geir Winnæss - Mars 2012)

 

 

Taube (svensk adelsslekt nr A734) »

 

Taube er en gammel svensk adelsslekt som opprinnelig stammer fra Bispedømmet Minden i nåværende Nordrhein-Westfalen i Tyskland. Slekten spredte seg allerede i første halvdel av 1200-tallet til Livland med ordensridderne fra Niedersachsen, der medlemmene av slekten hørte til Sverdbroderordenen. På 1600-tallet mottok flere medlemmer av Taube-slekten svensk adelskap. En av dem var oberst Evert Taube av Odenkat, lantråd i Estland, regimentskvartermester for Kalmar regiment, sjef for den estlandske adelsfanen og sjef for Torstenssons Dragonregemente. Han ble naturalisert svensk adelsmann og introdusert på Riddarhuset som svensk adelsmann i 1668, og er stamfar for den adelige ætten Taube nr. 734. Oberst Evert Taube var blant annet far til baron og admiral Evert Fredrik Taube af Odenkat nr 110 (F110).

 

Anna Sofias 4x tippoldemor (mmfmffm), Johanna Catharina Christina Taube (1.6.7.5.m) som levde i tidsrommet 1657 til 1738, datter av over nevnte oberst og landråd Evert Taube og Elisabet Catharina von Wrangel er nærmeste formoder tilhørende slekten. Johanna Catharina Christina Taube var gift med kaptein og godseier Adolf Friedrich I von Krusenstiern og mor til Anna Sofias 3x tippoldefar oberst Adolf Fredrik II von Krusenstierna.

 

Våpenskjoldet er hentet fra hentet fra adelsvapen.com.

 

Kilde:

- wikipedia.no. Les mer

- adelsvapen.com Les mer

 

(Geir Winnæss - Mars 2012)

 

 

Vellingk (svensk naturalisert adelsslekt) »

 

 

 

Vellingk är en svensk adelsätt. Ätten uppgives härstamma från Münster i Westfalen, varifrån den i härmästarnas tid under 1500-talet med Philipp Vellingk vom Hoff skall ha inflyttat till Livland och där samt i Ingermanland och Finland skaffade sig betydande egendomar, som senare ökades genom donationer av Gustav II Adolf och drottning Kristina. I Sverige fick ätten friherrlig värdighet 1676, nr 76.

 

Anna Sofias 4x tippoldemor (mmfmfmm), Christina Vellingk (1.6.7.6.m) som levde på slutten av 1700-tallet, datter av oberst og svensk legat i Transilvania Otto Gotthardsson Vellingk og Kristina Mannersköld er nærmeste formoder tilhørende slekten. Hennes to brødre Otto og Mauritz Vellingk ble begge opphøyet til friherrer. Broren Mauritz ble senere opphøyd til greve, men ble til slutt fratatt liv, ære og gods. Christina Vellingk var gift med Moritz von Wrangell og mor til Anna Sofias 3x tippoldemor Johanna Sidonia von Wrangell.

 

Våpenskjoldet er hentet fra roskildehistorie.dk.

 

Kilde: adelsvapen.com Les mer

 

(Geir Winnæss - Mars 2012)

 

 

Möller (svensk adelsslekt nr A454) »

 

 

 

Johan Möller, adlad Möller, till Liljenhagen (Konets) i Grigorovski pogost i Koporje län samt Ruskawitz i Vrudski pogost i Jama län, båda i Ingermanland. Antog 1621 vid staden Rigas övergång svensk krigstjänst. Fick 1622-11-15 jämte Bogislaus Rosen fullmakt på ask-, beck- och tjärbrännande4. Fick s. å. 20/11 (jfr 1630-04-23) i förläning 128 obser i Koporje län, på vilka han byggde Liljenhagens sätesgård4. Ryttmästare och nedsatte sig i Estland. Agent till Moskva 1631-02-27. Adlad s. å. 28/2 (sonen introd. 1649 under nr 454). Svensk resident i Moskva. Levde ännu 1636.1 Gift 1620 med Catharina Stopia, Sveriges og verdens første kvinnelige ambassadør som erhöll konfirm. på ovanstående Liljenhagen 1636-07-17 och levde änka 1637.

 

Anna Sofias 4x tippoldemor (mmfmmfm) og (mmmfmf), Anna Möller (1.6.7.7.m) og (1.6.8.3.m) som druknet sammen med sin mann i 1688, datter av understattholder og landshøvding Arendt Möller og Barbro Pedersdotter Stiernfelt er nærmeste formoder tilhørende slekten. Anna Möller var gift med oberst Mauritz von Gertten og mor til Anna Sofias to ganger 3x tippoldefar admiral, kommandant og admiralsråd Gustaf Wilhelm von Gertten. 

 

Våpenskjoldet er hentet fra adelsvapen.com (venstre) og genealogi.sjolunds.se (høyre).

 

Kilde:

- adelsvapen.com. Les mer

- genealogi.sjolunds.se Les mer

 

(Geir Winnæss - Juni 2013)

 

 

 

Sparre af Rossvik (svensk adelsslekt nr A7) »

 

Gammal frälsesläkt. Introd. 1625. Sparren är kanske den allmännast förekommande vapenbilden under medeltiden. Den fördes av flera skilda släktgrupper, vilka helt säkert icke haft någon inbördes släktskap, och när 1500-talets genealoger med icke ringa konstfärdighet hopfört dessa släktgrupper under ätten Sparre, har detta skett allenast på lösa antaganden. Äldst av dessa släktgrupper, som förekomma på riddarhusgenealogien är den s. k. Toftasläkten (till sätesgården Tofta i Adelsö socken, Sth.). Dess förste genom urkunder kände stamfader var drotset Abjörn Sixtensson, död 1310. Möjligen var han sonson till en herr Nils, som enligt släktkrönikornas samstämmiga vittnesbörd var gift med konung Erik Knutssons dotter Märta. Toftasläkten var på 1300-talet Sveriges kanske mest lysande ätt, vars medlemmar i flera generationer beklädde rikets högsta ämbeten. Den utgick på manssidan 1407 med Abjörn Sixtenssons sonson, den lärde riksmarsken Karl Ulfsson till Tofta, den heliga Birgittas frände och konung Magnus Erikssons vedersakare. Man har intet skäl att antaga, att ovannämnde herr Nils hetat Sixtensson och haft en broder Knut. Denne göres på riddarhusgenealogien till stamfader för en annan släktgrupp med sparrevapnet, som levde in på 1500-talet och efter sin sätesgård i Ängsö socken (Vm), blivit kallad Ängsösläkten. Till densamma hörde den myndige biskopen i Strängnäs Sigge Ulfsson, död 1463, och riksrådet och riddaren Fader Ulfsson, båda söner till riddaren Ulf Bengtsson till Lagmansö i Vadsbro socken Södermanlands län. Den förste kände ägaren av Ängsö. Bland andra bemärkta personer, som burit sparrevapnet och som på riddarhusgenealogien förbundits med förestående släktgrupper, märkas konung Birgers råd, riddaren Arvid Göstafsson, död 1317, den förste av den släkt, som skrev sig till Vik i Balingsta socken Uppsala län, drotset och riksrådet Nils Abjörnsson till Ängsö, död 1359, och konung Magnus Erikssons råd på 1350-talet Lars Karlsson. Dessutom har på genealogien inblandats den s.k. Hålbonässläkten, som förde ett helt olika vapen: en bjälke, belagd med tre vippor. Den nu levande Sparresläkten, vilken till åtskillnad från förestående släktgrupper med sparrevapnet torde, efter den gård släkten längst ägde, kunna kallas Sundbysläkten och vars adliga ättegren vid introduktionen fick namnet Sparre af Rossvik efter ett annat av släktgodsen, kan icke med full säkerhet ledas längre tillbaka än till nedanstående Sigge Larsson. Om hans fader är intet känt, men av Sparreska kopieboken (i riksarkivet) får man veta, att hans moder hette Elin Håkansdotter och att hans styvfader Abjörn Ulfsson, som av genealogerna göres till hans farfader, var redesven, d. v. s. Förvaltare för Gudhems klosters gods, och att han förskingrat alla Sigge Larssons fädernegods. Ätten Sparre af Rossvik har utgrenat sig i friherrliga ätten Sparre nr 11.

Anna Sofias 4x tippoldemor (mmmmffm), Christina Maria Johansdotter (Sparre af Rossvik)(1.6.8.5.m) som levde fra 1655 til 1696, datter av kammerherre Johan Bengtsson Sparre af Rossvik og Emerentia Olofsdotter Stake er nærmeste formoder tilhørende slekten. Christina Maria Johansdotter (Sparre af Rossvik) var gift med baron, admiral, admiralsråd og svensk sjøhelt Claes Johansson Uggla og mor til Anna Sofias 3x tippoldefar, baron, admiralitetskaptein og godseier Johan Claesson Uggla.

Våpenskjoldet er hentet fra adelsvapen.com.

 

Kilde: adelsvapen.com. Les mer

 

(Geir Winnæss - Juni 2013)

 

 

Leijoncrona (svensk adelsslekt nr A591) »

 

Leijoncrona är en svensk adelsätt.Ätten stammar från ryttaren Olof Holm i byn Närlinge i Björklinge socken, hans son Johan Holm adlades 18 juli 1653 med namnet Leijoncrona, och introducerades året därpå som adlig ätt nummer 591. Bland övriga medlemmar av ätten märks Johan Holms son Christoffer Leijoncrona. Ätten utslocknade på manssidan 8 april 1710.

 

Anna Sofias 4x tippoldemor (mmmmfmm), Maria Regina Leijoncrona (1.6.8.6.m) som levde fra 1649 til 1691, datter av hovskredder, hovrentmester, hovintendant og brukspatron Johan Holm Leijoncrona og Barbara Dorotea Crumbügel er nærmeste formoder tilhørende slekten. Maria Regina Leijoncrona var gift med adlet sekretær Bengt Gustaf Tigerhielm og mor til Anna Sofias 3x tippoldemor Maria Eleonora Tigerhielm. 

 

Våpenskjoldet er hentet fra adelsvapen.com.

 

Kilde: wikipedia.se. Les mer

 

(Geir Winnæss - Juni 2013)

 

 

Sparre (svensk friherreslekt nr F11) »

 

 

Gammal frälsesläkt. Introd. 1625. Sparren är kanske den allmännast förekommande vapenbilden under medeltiden. Den fördes av flera skilda släktgrupper, vilka helt säkert icke haft någon inbördes släktskap, och när 1500-talets genealoger med icke ringa konstfärdighet hopfört dessa släktgrupper under ätten Sparre, har detta skett allenast på lösa antaganden. Äldst av dessa släktgrupper, som förekomma på riddarhusgenealogien är den s. k. Toftasläkten (till sätesgården Tofta i Adelsö socken, Sth.). Dess förste genom urkunder kände stamfader var drotset Abjörn Sixtensson, död 1310. Möjligen var han sonson till en herr Nils, som enligt släktkrönikornas samstämmiga vittnesbörd var gift med konung Erik Knutssons dotter Märta. Toftasläkten var på 1300-talet Sveriges kanske mest lysande ätt, vars medlemmar i flera generationer beklädde rikets högsta ämbeten. Den utgick på manssidan 1407 med Abjörn Sixtenssons sonson, den lärde riksmarsken Karl Ulfsson till Tofta, den heliga Birgittas frände och konung Magnus Erikssons vedersakare. Man har intet skäl att antaga, att ovannämnde herr Nils hetat Sixtensson och haft en broder Knut. Denne göres på riddarhusgenealogien till stamfader för en annan släktgrupp med sparrevapnet, som levde in på 1500-talet och efter sin sätesgård i Ängsö socken (Vm), blivit kallad Ängsösläkten. Till densamma hörde den myndige biskopen i Strängnäs Sigge Ulfsson, död 1463, och riksrådet och riddaren Fader Ulfsson, båda söner till riddaren Ulf Bengtsson till Lagmansö i Vadsbro socken Södermanlands län. Den förste kände ägaren av Ängsö. Bland andra bemärkta personer, som burit sparrevapnet och som på riddarhusgenealogien förbundits med förestående släktgrupper, märkas konung Birgers råd, riddaren Arvid Göstafsson, död 1317, den förste av den släkt, som skrev sig till Vik i Balingsta socken Uppsala län, drotset och riksrådet Nils Abjörnsson till Ängsö, död 1359, och konung Magnus Erikssons råd på 1350-talet Lars Karlsson. Dessutom har på genealogien inblandats den s.k. Hålbonässläkten, som förde ett helt olika vapen: en bjälke, belagd med tre vippor. Den nu levande Sparresläkten, vilken till åtskillnad från förestående släktgrupper med sparrevapnet torde, efter den gård släkten längst ägde, kunna kallas Sundbysläkten och vars adliga ättegren vid introduktionen fick namnet Sparre af Rossvik efter ett annat av släktgodsen, kan icke med full säkerhet ledas längre tillbaka än till nedanstående Sigge Larsson. Om hans fader är intet känt, men av Sparreska kopieboken (i riksarkivet) får man veta, att hans moder hette Elin Håkansdotter och att hans styvfader Abjörn Ulfsson, som av genealogerna göres till hans farfader, var redesven, d. v. s. Förvaltare för Gudhems klosters gods, och att han förskingrat alla Sigge Larssons fädernegods. Ätten Sparre af Rossvik har utgrenat sig i friherrliga ätten Sparre nr 11.

 

Anna Sofias 4x tippoldemor (mmmmmmm), grevinne Ebba Jacqette Pedersdotter Sparre (1.6.8.8.m) som levde fra ca. 1670 til 1714, datter av greve, general, rikstøymester, riksråd, landshøvding, ambassadør og fredslegat Per Larsson Sparre og grevinne Ebba Margareta De la Gardie er nærmeste formoder tilhørende slekten. Grevinne Ebba Jacqette Sparre var gift med landshøvding Carl Conradsson Falkenberg af Trystorp og mor til Anna Sofias 3x tippoldemor Ebba Magdalena Falkenberg af Trystorp.

 

Våpenskjoldet er hentet fra adelsvapen.com.

 

Kilde: adelsvapen.com. Les mer

 

(Geir Winnæss - Juni 2013)

 

 

5x tippoldeforeldre med våpenskjold »

 

 

Kuhlaätten (svensk adelsslekt) »

 

Den gamle Kuhlaätten, som skal ha kommet fra Norge og kjent fra slutten av 1300-tallet. Den var svært ansett og førte i skjoldet som var blått en gyllen sparre mellom to gyldene stjerner, og på hjelmen en kule mellom to reinsdyrsbein. Slekten var bosatt i Sverige fra begynnelsen av 1400-tallet. Adelsslekten Schillerfelt nr 543 utgår fra Kuhlaätten. Den svenske stamfaderen er Anna Sofias 9x tippoldefar Johan Kulle som levde i år 1400.

Anna Sofias 5x tippoldemor (ffffmmmm), Karin Månsdotter Kula datter til hovedpredikanten og predikanten for skipsflåten Magnus Petri Nycopensis er nærmeste formoder tilhørende slekten.

 

Det har så langt ikke vært mulig å finne et bilde av våpenskjoldet.

 

Det er grunn til å anta at Kuhlaätten er et falsum som ble konstruert av Magnus Petri Nycopensis sine sønner, brødrene Schillerus for å gjøre sine aner noble. Etterkommere ble senere adlet Schillerfelt.

 

Kilde:

- svenska adelns ättetavlor. Les mer

- adelsvapen.com. Les mer

 

(Geir Winnæss - Mars 2012)

 

 

Krumme (svensk adelsslekt) »

 

 

 

Krumme, släkt, tidigast känd genom de i Finnveden i Småland verksamma bröderna Nils K (d trol 1414) o Bengt K (levde ännu 1401). Den förres son hette efter sin morfar Sven Bäk (levde 1426). Dennes son Nils K (d mellan 1485 o 1496) i Hjalmaryd, Ljungby, Kron, var far till Björn Nilsson (död omkr 1498) i Vi, Löt (nu Norrköping), vilken nämnes som häradshövding 1476-82 i Björkekind o 1491-97 i Memming, båda Ög. Han var 1491-93 Sten Sture d ä:s fogde på Sthlm, där han gjorde sig impopulär bland borgarna genom nya påbud. Under inbördeskriget sommaren 1497 belägrade han o Nils Bröms flera gånger biskopsgården i Linköping, som till sist kapitulerade.

Anna Sofias 5x tippoldemor Brita Michaelsdotter (Krumme) som levde fra 1512 til 1561, datter av rådmann, lagmann og slotslov på Stockholm slott Mickel Nilsson Krumme som unnslapp Stockholms blodbad og Anna Josefsdotter (Svinhufvud) er nærmeste formoder tilhørende slekten. Brita (Krumme) var gift med herredshøvding, fogd og mönsterherre Arvid Claesson Uggla og mor til Anna Sofias 4x tippoldefar riksdagsmann, befallningsmann og godseier Claes Arvidsson Uggla. Da ektefellen døde, rømte Brita Krumme med sin gifte tjener til Flensburg, men kongen beslagla eiendommene på vegne av barna.

 

Våpenskjoldet er hentet fra bwalters.se.

 

Kilde:

- riksarkivet.se. Les mer

- tonnquist.se. Les mer

 

(Geir Winnæss - Juni 2013)

 

 

Forstenasläkten (svensk adelsslekt nr A2) »

 

Forstenasläkten eller Forstenaätten är en gammal adelsätt, benämnd efter sätesgården Forstena i Västergötland. Äldsta kända stamfader är Sven Brynjulfsson (nämnd 1440) till bl. a. Todene (nu Storeberg) i Tådene socken, vilken i vapnet förde ett bagghuvud, men vars barn antog mödernevapnet (sparre över blad). En sonsons son till ovan nämnda var Lennart Torstensson, hövitsmannen över allt krigsfolk i Västergötland som stupade 1564 i Norge under det nordiska sjuårskriget. Hans två söner var fältöversten, riksmarsken m.m. Anders Lennartsson, som stupade i slaget vid Kirkholm 1605, och slottslovenTorsten Lennartsson (Lindersson) som 1605 tvingades fly landet då han tagit Sigismunds parti i striden mot Hertig Karl. Den sistnämnde fick dock förlåtelse av Gustaf II Adolf och återkom till Sverige där han 1625 å ättens vägnar tog introduktion på Riddarhuset genom lottning under nummer 5 (numera nummer 2). Hans enda son var sedermera fältmarskalken Lennart Torstensson som 1647 upphöjdes till greve af Ortala och vars ätt utslocknade på svärdssidan 1727 med hans sonson översten Carl Ulrik Torstensson.

 

Anna Sofias 5x tippoldemor Anna Christoffersdotter som levde fra 1559 til 1648, datter av befallningsmann Christoffer Torstensson og Brita Olofsdotter Stake er nærmeste formoder tilhørende slekten. Anna Christoffersdotter var gift med rittmester, herredshøvding, fogd og slottsloven Johan Andersson Ekeblad og mor til Anna Sofias 4x oldefar, oberst Göran Johansson Ekeblad.

 

Våpenskjoldet er hentet fra adelsvapen.com.

 

Kilde:

- wikipedia.se. Les mer

- adelsvapen.com. Les mer

 

(Geir Winnæss - Juni 2013)

 

 

Hård af Torestorp (svensk adelsslekt nr A60) »

 

 

 

 

 

Gammal frälsesläkt. Av gemensamt ursprung med adliga ätten Hård af Segerstad nr 17, se dito, utgående från den endast genom en uppgift hos Peder Månsson Utter bekante väpnaren Bengt Hård. Ätten Hård, bestående av båda grenarna, introducerades 1625 (10/3-4/4) i tredje klassen, svenneklassen, genom lottning under dåvarande nr 26, nuvarande nr 60. Segerstadsgrenen uppflyttades 1650 4/10 genom ett beslut, som det senare skulle visa sig byggde på ett missförstånd, oriktigt i andra klassen, riddarklassen, under nuvarande nr 17, varvid Torestorpsgrenen kvarblev under nuvarande nr 60. Emellertid kom detta rum att uteslutas i senare matriklar, då man av misstag fört alla medlemmar till det lägre numret. Rummet återställdes dock genom beslut 1766 24/7. För att åtskilja de båda ätterna Hårds identiska vapen, insattes 1771 18/4 i Torestorpättens vapenbild en brisyr i form av en blå fransk lilja mellan hornen på oxhuvudet. Ett flertal ättemedlemmar har överflyttat till USA men inget mer är känt om dem och deras eventuella ättlingar. Ättemedlemmarna skriver sig Palm och Valerius. 

Anna Sofias 5x tippoldemor (fffmfmmm), Beata Knutsdotter Hård af Torestorp (1.6.1.6.mm)som levde fra 1568 til 1652, datter av stattholder og admiral Knut Bengtsson Hård av Torestorp og Märta Pedersdotter Ulfsax er nærmeste formoder til slekten. Beata Hård af Torestorp var gift med rittmester, høvedsmann og herredshøvding Botvid Larsson, adlet Anckar og mor til Anna Sofias 4x tippoldemor Märta Botvidsdotter Anckar.

 

Våpenskjoldet er hentet fra myheritage.se.

 

Kilde:

- riddarhuset.se. Les mer

- adelsvapen.com. Les mer

 

(Geir Winnæss - Juni 2013)

 

 

Båt av Billa (svensk adelsslekt) »

Båt av Billa är en benämning på en släkt som förde en båt i vapnet och vars sätesgård hette Billa. Ättens äldsta kända medlem är Ragvald Håkansson som tillsammans med sin hustru och med fadern Håkans samtycke 1401 utfärdade ett brev i Virserums sn, Aspelands hd i Småland. Håkan Ragvaldsson (troligen son till Ragvald Håkansson) nämns 1409. Han bodde i Virserum i Virserums sn, Aspelands hd i Småland. Vapen: båt. Mats Håkansson (troligen son till Håkan Ragvaldsson) nämns 1743. Han var möjligen gift med en brors- eller syterdotter till Nils Turesson (Balk av Billa). Vapen: båt. Håkan Matsson (son till Mats Håkansson) bodde 1533 på Billa, Hemmesjö sn, Konga hd i Småland. Han dog sannolikt före 1535 eftersom han saknasrusttjänstlängderna för detta år. Han är begraven i Hemmesjö kyrka. Han var gift först med Ingrid Nilsdotter, dotter till Nils Jönsson (Halvhjort av Älmtaryd). Han gifte om sig med Elins Svensdotter, systerdotter till Lindorm Mattsson (Läma). 

Anna Sofias 5x tippoldemor (fffmmmfm), Brita Gustafsdotter (Båt av Billa) (1.6.1.8.fm) som giftet seg i 1609, uekte datter av ridder Gustaf Arvidsson (Båt av Billa) er nærmeste formoder til slekten. Brita Gustafsdotter (Båt av Billa) var gift med fogd Olof Mauritzson Stake og mor til Anna Sofias 4x tippoldefar, rittmester og godseier Gustaf Olofsson Stake. 

Våpenskjoldet er hentet fra roskildehistorie.dk.

 

Kilde: wikipedia.se. Les mer  

 

(Geir Winnæss - Juni 2013)

 

 

Rosenstråle (svensk adelsslekt nr A128) »

 

 

Rosenstråle är en svensk uradelsätt från Sonstorp, introducerad som nummer 37 på Riddarhuset. Ätten är sedan 1985 officiellt utslocknad på svärdssidan. Ätten Rosenstråles äldsta belagda ursprung härleds till Östergötland, och väpnaren Johan Holmstensson som finns nämnd år 1374. Ätten, som är befryntad med Kärling med flera ätter, introducerades på Riddarhuset med dennes ättling, Jöns Börjesson Rosenstråle, år 1625. Två medlemmar av ätten har varit riksråd, däribland Erik Holmstensson (Rosenstråle). Stamgården Sonstorp i Hällestads socken, Östergötlands län, som bevisligen tillhörde ätten redan 1384, gick därefter i arv inom släkten under en tid av över 300 år.

 

Anna Sofias 5x tippoldemor (fffmmmmm), Anna Andersdotter Rosenstråle (1.6.1.8.mm) som døde omkring 1632, datter av rittmester Anders Eriksson Rosenstråle og Brita Christerdotter (Siöblad) er nærmeste formoder til slekten. Anna Rosenstråle var gift med riksdagsmann og godseier Ture Månsson Silfversparre og mor til Anna Sofias 4x tippoldemor Elsa Magdalena Turesdotter Silfversparre.

Våpenskjoldet er hentet fra adelsvapen.com.

 

Kilde:

- wikipedia.se Les mer

- adelsvapen.com Les mer

 

(Geir Winnæss - Juni 2013)

 

 

von Müller nr 4 a.d.H. Kunda (tysk-baltisk adelsslekt) »

 

 

Adlet 7.12.1646 av dronning Kristina av Sverige. Am 20.11.1650 erhielt Johann Müller das Renovationsdiplom, durch welches auch seine Brüder Dietrich und Heinrich Müller ind den Schwedischen Adelstand erhoben wurden.

Anna Sofias 5x tippoldemor (mmffmffm), Maria Margaretha von Müller a.d.H. Kunda (1.6.7.5.fm) som som levde fra 1620 til 1687, datter av godseier  Johan (Hans) von Müller a.d.H. Kunda og Margarethe Pröbsting er nærmeste formoder til slekten. Maria Margaretha von Müller a.d.H. Kunda var gift med borggreve, assessor og stattholder Philip von Krusenstiern og mor til Anna Sofias 4x tippoldefar, kaptein og godseier Adolf Friedrich I von Krusenstiern.

Våpenskjoldet er hentet fra Det estiske historiske arkiv.

 

Kilde:

- Det estiske historiske arkiv. Les mer

 

(Geir Winnæss - Juni 2013)

 

 

Wrangel af Sauss (svensk adelsslekt nr A1770) »

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Wrangel, Sicklecht

 

 

Fahrensbach

 

 

Stiernfelt eller Grubbe (svensk adelsslekt nr A171) »

Adlad 1629-01-28. Den förste, som med säkerhet kan sättas som ättens stamfader, är Mats Persson Upplänning. Bodde i Uppsala. Gift med Birgitta Kristiernsdotter Vasa som då var änka efter Didrik Myntmästare. Åter änka år 1536, efter Mats Upplänning, då hon förmånligt köpte gården Myrby i Uppland av sin kusin Gustaf Vasa och gården konfirmerades även genom kungen i besittningen. Myrby var sätesgård under medeltiden och hade då tillhört släkten Upplänning. Källa: Uppländska domböcker samt J.A. Almquist: Frälsegodsen under storhetstiden Stockholm och Uppsala län ss744, 43-45, 103. Ätten har genom den medeltida adliga frälsesläkten Upplänning gemensamt ursprung med adliga ätterna Törnecrantz, Österling, och Oljeqvist. Utdöd 1642-10-23.

 

Anna Sofias 5x tippoldemor (mmfmmfmm), Barbro Pedersdotter Stiernfelt (1.6.7.7.mm) som som levde fra 1622 til 1692, datter av befallningsmann, fogd og assessor Peder Mattsson, adlet Stiernfelt og Anna Pedersdotter Skuthe er nærmeste formoder til slekten. Barbro Stiernfelt  var gift med understattholder og landshøvding Arent Möller og mor til Anna Sofias 4x tippoldemor Anna Möller.

 

Våpenskjoldet er hentet fra adelsvapen.com.

 

Kilde:

- wikipedia.se Les mer

- adelsvapen.com Les mer

 

(Geir Winnæss - Juni 2013)

 

 

Mannersköld (svensk adelsslekt nr A128) »

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Slektens stamfar Nils Assersson, adlet Mannersköld ble født i Västergötland i 1586 som sønn av kronobefallingsmannen Asser Pedersson. Som kornett ved Upplands regiment, ble Mannersköld hertug Johan av Östergötland sin kammerråd og rittmester samt adlet i 1612. Han førte i 1618 östgötefanen, og ble i 1625 sjef for alle tre kompanier. Samme år dro han til Livland, og deltok i felttoget. I 1626 ble Mannersköld utnevnt til generalstattholder over Narva, Ivanogorod, Jama, Kororie og dets len samt guvernør og landshøvding over Ingermanland. I 1644 ble han landshøvding over Elfsborg len og kommandant i Göteborg, der han utmerket seg ved kong Kristian IVs angrep på byen. Han fordrev danskene fra Hisingen og utmerket seg i stridene ved Gøtaelven. Han fikk avskjed i 1648 og døde på sitt gods Näs i Östergötland 30. mars 1655. Han var først gift med Anna Sofias formoder Kristina Böckler, og senere Anna Wrangel.

Anna Sofias 5x tippoldemor (mmfmfmmm), Kristina Mannersköld (1.6.7.6.mm) som levde fra 1628 til 1679, datter av oberst, herredshøvding, guvernør, generalstattholder, landshøvding og kommandant Nils Assersson Mannersköld og Christina Böckler er nærmeste formoder tilhørende slekten. Kristina Mannersköld var gift med oberst og svensk legat i Transilvania Otto Gotthardsson Vellingk og mor til Anna Sofias 4x tippoldemor Christina Vellingk.

 

Våpenskjoldet er hentet fra adelsvapen.com.

 

Kilde:

- adelsvapen.com. Les mer

- geni.com. Les mer

 

(Geir Winnæss - Mars 2012)

 

 

Gyllenmärs (svensk adelsslekt nr A131) »

Slekten

 

Margareta Gyllenmärs, født 1595, søster til visesamler Bröms Gyllenmärs 

 

Våpenskjoldet er hentet fra adelsvapen.com.

 

Kilde:

 

(Geir Winnæss - Juni 2013)

 

 

Bonde (svensk friherreslekt nr F20) »

Våpenskjold for den friherrlige ætten Bonde. Bonde är en svensk uradlig ätt, adelssläkt, nummer 11, och friherrelig nummer 20. Den mest kända medlemmen är kung Karl Knutsson. Ur ätten har de båda grevliga ätterna Bonde af Säfstaholm och Bonde af Björnö förgrenats. Den är jäms med Bielke och Natt och Dag en av de tre äldsta överlevande svenska adelssläkten. Bonde tillhör tillsammans med ett tjugotal andra adelsätter de vars namn användes redan under medeltiden, om än inte av alla medlemmar. En möjlig tänkbar tidigaste belagd medlem av släkten är Torer Bonde, som i mitten av 1280-talet bevittnade en donation till Vreta kloster. Annars utgår ättartalen från bröderna Erengisle Petersson och Tord Bonde. Dessa har utan egentlig grund antagits vara halvbröder, men man kan alltså utgå att den äldsta medlemmen är Erengisles far Peter. Försök har gjorts att identifiera denne med en Peter Erengislesson med besittningar i Finnveden och Värend, vilket är osannolikt på grund av kronologin, liksom med en hypotetisk Peter Tordsson, son till en år 1259 omnämnd Tord Petersson, vilket dock enbart bygger på att namnen Tord och Peter var vanliga i ätten under 1300-talet. Traditionellt räknas släkten som stammande från Småland, men detta bygger endast på att släkten ägt vissa gårdar där; på liknande grund kan man hävda Östergötland som stamort, då de från Tord och Erengisle utgående släktgrenarna hade ägor där under det tidiga 1300-talet. Den friherrlige grenen har sluknet, men lever videre i den grevlige slekten Bonde af Björnö.

 

Anna Sofias 5x tippoldemor (mmmmmmfm), baronesse Catharina Bonde (1.6.8.8.fm) som levde fra 1617 til 1652, datter av baron, kammerherre, riksråd og stattholder Karl Phillipsson Bonde og baronesse Beate Oxenstierna er nærmeste formoder tilhørende slekten. Baronesse Catharina Bonde var gift med riksråd, rikskammerråd, handelskommisær, kammerråd og landshøvding Conrad Falkenberg af Trystorp og mor til Anna Sofias 4x tippoldefar, landshøvding Carl Conrad Falkenberg af Trystorp.

 

Våpenskjoldet er hentet fra adelsvapen.com.

 

Kilde:

- wikipedia.se Les mer

- adelsvapen.com Les mer

 

(Geir Winnæss - Juni 2013)

 

 

De la Gardie (svensk greveslekt nr G3) »

 

Våpenskjoldet til den svenske grevlige slekten De la Gardie nr 3. Den utgör en gren av en gammal fransk adlig ätt från Languedoc vid namn d'Escouperie, vilkens medlemmar och linjer kallade sig efter någon af familjens gårdar. Den första med säkerhet kända stamfadern var Robert d'Escouperie, som levde omkring 1387. Hans sonsons son Jacques var fader till Pontus De la Gardie, vilken var född på avelsgården La Gardie, och, sedan han inträtt i svensk tjänst, skrev sig herre till La Gardie samt blev stamfader till de friherrliga och grevliga ätterna i Sverige. I sitt äktenskap med en illegitim dotter till Johan III blev han far till riksmarsken Jakob de la Gardie som upphöjdes i grevligt stånd 10 maj 1615 och introducerades 1625 på Sveriges Riddarhus med nr 3 bland grevar, utslockade 1856 i Sverige, men levde länge kvar i Ryssland och Estland.

Anna Sofias 5x tippoldemor (mmmmmmmm), grevinne Ebba Margaretha Jakobsdotter De la Gardie (1.6.8.8.mm) som levde fra 1638 til 1696, datter av greve, riksmarskalk og feltmarskalk Jakob Pontusson De la Gardie og grevinne og hoffrøken Ebba Magnusdotter Brahe er nærmeste formoder tilhørende slekten. Grevinne Ebba Margaretha Jakobsdotter De la Gardie var gift med greve, general, rikstøymester, riksråd, landshøvding, ambassadør og fredslegat Per Larsson Sparre og mor til Anna Sofias 4x tippoldemor, grevinne Ebba Jacqette Sparre.

 

Våpenskjoldet er hentet fra adelsvapen.com.

 

Kilde:

- wikipedia.se Les mer

- adelsvapen.com Les mer

 

(Geir Winnæss - Juni 2013)

 

 

6x tippoldeforeldre med våpenskjold »

 

 

Drake af Intorp (svensk adelsslekt nr A82) »

  

Våpenskjoldet til den adelige ætten Drake af Intorp A82. Dette er en gammel frelseslekt som ble introdusert på Riddarhuset i 1625. Slekten refereres også til som ”sparre över stjärna” eller ”Sparre från Intorp”. Med den 1625 introducerade ätten Store, sammanför riddarhusgenealogien under det gemensamma namnet Store dels den sk Blå- eller Aspenäs-ätten, vilken utdog i mitten av 1400-talet och i vapnet förde en sk lejonörn, dels Jöns Bengtssons ätt, vars vapenbild från och med Jöns Bengtssons son Arvid Jönsson var det av genealogerna sk Storevapnet: en Sparre över en stjärna, vilket även fördes av ätten Store vid tiden för introduktionen. I verkligheten förefinnes emellertid intet samband mellan Blå- ätten och de båda andra ätterna, och även den i riddarhusgenealogien antagna samhörigheten mellan de båda sistnämnda ätterna inbördes är högst tvivelaktig. Av Jöns Bengtssons ätt upptog en medlem, Olof Arvidsson, sin moders vapen, en halv stenbock över ett schackrutat fält, och blev stamfader för grevliga ätten Stenbock, medan en annan medlem, Olof Nilsson, upptog sitt mödernenamn Drake, men bibehöll fädernevapnet (Sparre över en stjärna) och blev stamfader för adliga ätten Drake af Intorp. Slekten døde ut på sverdsiden allerede i i 1635.

 

Anna Sofias 6x tippoldemor (fffmffffm), Christina "Kerstin" Arvidsdotter (Drake af Intorp) (1.6.1.5.2) som levde fra 1485 til 1549, datter av riksråd, häradshövding, väpnare, slottsfogde i Kalmar, hövidsman, lagmann mm Arvid Knutsson (sparre över stjärna), till Tofta og Erikstad og Anna Gustafsdotter Stenbock er nærmeste formoder tilhørende slekten. Kerstin Arvidsdotter var gift med væpner  og slottsloven Claes Hansson Uggla, till Bosgården og mor til Anna Sofias 5x tippoldefar, herredshøvding, fogd og mønsterherre Arvid Claesson Uggla, till Påarp och Sjögården.

 

Våpenskjoldet er hentet fra adelsvapen.com.

 

Kilde: adelsvapen.com Les mer

 

(Geir Winnæss - Juni 2013)

 

 

Halfmåne (svensk adelsslekt) »

Anna Sofias 6x tippoldemor (fffmfmffm), Agneta Nilsdotter (Halfmåne) (1.6.1.6.2) som levde fra 1508 til 1546, datter av riksråd og herredshøvding Nils Claesson Halfmåne, till Stolaog Ebba Arendsdotter Ulv/Ulf er nærmeste formoder tilhørende slekten. Agneta Nilsdotter (Halfmåne) var gift med regementsråd i Västergötland og slottsloven i Läckö Anders Hansson Ekeblad og mor til Anna Sofias 5x tippoldefar, häradshövding i Närke, fogde i Vartofta och Kåkinds härad, slottsloven og rittmester Johan Andersson Ekeblad.

 

Våpenskjoldet er hentet fra myheritage.se Les mer

 

Kilde:

- adelsvapen.com

 

(Geir Winnæss - Juni 2013)

 

 

Båt av Billa (svensk adelsslekt) »

 

 

Våpenskjoldet til den eldre svenske frälsesläkten Båt av Billa som förde en båt i vapnet och vars sätesgård hette Billa. Ättens äldsta kända medlem är Ragvald Håkansson som tillsammans med sin hustru och med fadern Håkans samtycke 1401 utfärdade ett brev i Virserums sn, Aspelands hd i Småland. Håkan Ragvaldsson (troligen son till Ragvald Håkansson) nämns 1409. Han bodde i Virserum i Virserums sn, Aspelands hd i Småland. Vapen: båt. Mats Håkansson (troligen son till Håkan Ragvaldsson) nämns 1743. Han var möjligen gift med en brors- eller syterdotter till Nils Turesson (Balk av Billa). Vapen: båt. Håkan Matsson (son till Mats Håkansson) bodde 1533 på Billa, Hemmesjö sn, Konga hd i Småland. Han dog sannolikt före 1535 eftersom han saknas rusttjänstlängderna för detta år. Han är begraven i Hemmesjö kyrka. Han var gift först med Ingrid Nilsdotter, dotter till Nils Jönsson (Halvhjort av Älmtaryd) og gifte om sig med Elins Svensdotter, systerdotter till Lindorm Mattsson (Läma).

 

Anna Sofias 6x tippoldemor (fffmfmmfm), Anna Arvidsdotter (Båt av Billa) (1.6.1.6.6.) som levde fra 1550 til 1611, datter av Arvid Håkansson (Båt av Billa), till Bosgård och Lina og Brita Claesdotter Uggla er nærmeste formoder tilhørende slekten. Anna Arvidsdotter (Båt av Billa) var gift med stattholder i Värmland Lasse Botvidsson d.y., till Agnhammar og mor til Anna Sofias 5x tippoldefar, höfvidsman öfver Wermlandsknektarne, lagläsare på Dahlsland, häradshöfding i Fräkne härad og ryttmästar Botvid Larsson Anckar, till Agnhammar.

 

Våpenskjoldet er hentet fra roskildehistorie.dk.

 

Kilde: wikipedia.se Les mer

 

(Geir Winnæss - Juni 2013)

 

 

Ulfsax (svensk adelsslekt nr A107) »

 

Våpenskjoldet til den svenske adelige ætten Ulfsax nr. A107. Den gamle frelseslekten som som ble introdusert 1625 torde hava sitt ursprung från Småland. Vapenbilden, som av Klingspor angives vara en ullsax, förefaller dock, att döma av dess utseende i de äldsta bevarade sigillen från 1447 samt 1470- och 1480-talen – snarare vara, såsom också ättenamnet skrives, en ulv (varg)- eller rävsax. Även i Uppland uppträda i senare hälften av 1400-talet frälsemän, som förde ulvsaxvapnet – väpnaren Jöns Olsson i Väsby 1472 och 1478, som förut varit borgare i Stockholm, gift med Birgitta Eriksdotter, och hennes broder väpnaren och häradshövdingen i Långhundra Johan Eriksson i Hakunge 1475 och 14851, som uppgives hava varit systerson till ärkebiskopen Jakob Ulfsson2, samt de två sistnämndas farbroder, dekanen vid Uppsala domkyrka Birgerus Johannis, död 1479 den 2 april, vars gravsten med ulvsaxvapnet funnits i sistnämnda domkyrka – men sambandet mellan dessa och smålandssläkten har icke kunnat utredas.

 

Anna Sofias 6x tippoldemor (fffmfmmmm), Märta Pedersdotter Ulfsax (1.6.1.6.8.) som levde fra 1523 til 1579, datter av stattholder på Kalmar slott Peder Jönsson Ulfsax, till Håringe och Stäflö og Estrid Olofsdotter (Drake från Västbo) er nærmeste formoder tilhørende slekten. Märta Pedersdotter Ulfsax var gift med stattholder på Kalmar slott og admiral Knut Bengtsson Hård af Torestorp og mor til Anna Sofias 5x tippoldemor, Beata Knutsdotter Hård af Torestorp, till Mellunge och Ikorntorp.

 

Våpenskjoldet er hentet fra adelsvapen.com.

 

Kilde: adelsvapen.com Les mer

 

(Geir Winnæss - Juni 2013)

 

 

Gamle Bölja (svensk adelsslekt) »

 

Den svenske adelsslekten gamla Bölja ..........

 

Anna Sofias 6x tippoldemor (fffmmmmfm) Elsa (Elin) Nilsdotter (gamla Bölja), till Billsta (1.6.1.8.6.) som døde ca. 1570, datter av Nils Tomasson (gamle bölja), till Lingshammar, Billsta, Hakunge och Bredsjö og Karin Kettilsdotter Hvessing (halv båt), till Torp och Grätsboda er nærmeste formoder tilhørende slekten. Elsa (Elin) Nilsdotter (gamla Bölja) var gift med væpner Måns Persson (Silfversparre) og mor til Anna Sofias 5x tippoldefar, riksdagsmann og godseier Ture Månsson Silfversparre .

 

Våpenskjoldet er hentet fra adelsvapen.com, og er våpenet til adelsslekten Bölja nr A127.

 

Kilde: adelsvapen.com Les mer 

 

(Geir Winnæss - Juni 2013)

 

 

Siöblad (svensk adelsslekt nr A75) »

 

Gammal frälsesläkt, introd. 1625. Utdöd sannolikt 1717. Ätten Siöblad kan icke med säkerhet föras längre tillbaka än till medlet av 1400-talet, då stamfadern med förnamnet Birger, men utan känt fadersnamn, levde. De fyra tidigare släktled, börjande med en Magnus Bosson, som förekomma på riddarhusgenealogien, upptaga endast namn, vilkas bärare icke kunnat identifieras ur bevarade urkunder, och äro med största sannolikhet uppkonstruerade för att erhålla släktskap med personer, som bevisligen förde ett sjöblad i vapnet. Dessa äro Gudserk Bosson, riddare 1301 och konung Birgers löftesmän vid förlikningen med hertigarna 1308, vilken uppgives hava stupat 1309 på ruinerna av Jönköpings slott och förde ett snedställt sjöblad i ginstyckad sköld, hans son Karl Gudserksson, som på 1330-talet var bosatt i Östergötland, liksom brodern Nils Gudserksson, som levde ännu 1347 och var gift med riddaren och riksrådet Tord Bondes dotter Ingeborg, samt sonson Gudserk Karlsson, som nämnes 1352. På riddarhusstamtavlan äro dessutom, på grund av namnlikheter, inblandade personer, tillhörande den småländska släkt med Flishult till stamgods, vilken förde en liggande halv hjort i vapnet.

Anna Sofias 6x tippoldemor (fffmmmmmm), Brita Christerdotter (Siöblad) (1.6.1.8.8.) som døde etter 1612, datter av herredshøvding Christer Larsson Siöblad og Anna Petersdotter, till Gladheim er nærmeste formoder tilhørende slekten. Brita Christerdotter (Siöblad) var gift med rittmester Anders Eriksson Rosenstråle og mor til Anna Sofias 5x tippoldemor, Anna Andersdotter Rosenstråle.

 

Våpenskjoldet er hentet fra adelsvapen.com.

 

Kilde: adelsvapen.com Les mer

 

(Geir Winnæss - Juni 2013)

 

 

Svinhufvud i Västergötland  (svensk adelsslekt nr A199) »

 

 

Svinhufvud i Westergötland är en svensk adlig ätt med ättenummer 199. Den äldste kände stamfadern är bergsmannen och skrädaren vid Stora Kopparberget, Torkil Andersson, omnämnd 1538-1539, på Hästberg vid Falun. Dennes son Daniel Tårkilsson fick sköldebrev 22 juni 1581 av Johan III  Stockholms slott, med det vapen som ätten fört. I olika varianter genom århundradena visar vapnet huvudet av ett vildsvin. Släktforskare har ibland tyvärr blandat samman Torkils stamfaderskap med Svinhufvudenas anor (förfäder). Det var Daniels hustru Anna Margareta Jönsdotter som genom sin mor införde namnet Svinhufvud i det efterföljande släktledet, trots att Daniel formellt fick sköldebrevet av majestätet. Anna Margaretas anor ska via morfarfar Jeppe Hansson (Svinhuvud) gå tillbaka till en Jöns i Höjen, som levde på 1300-talet. Denne fick tvenne söner, Daniel Johannis och Hans, som blev kyrkoherde i Hedemora 1405-1427 respektive bergmästare vid Stora Kopparberget 1439. Båda förde ett svinhuvud i vapnet. Förvirringen lär ha förvärrats åtskilligt genom hänvisningar till Kröningssvärds Diplomatarium dalekarlicum, där inkorrekta led till Norge och Danmark samt vådliga namnsammankopplingar införts utan belägg. Huvudmannagrenen av ätten kallade sig för Qvist redan vid slutet av 1600-talet och numera för Nordqvist. På kvinnosidan är ätten besläktad med adliga ätten Svinhufvud af Qvalstad.

Anna Sofias 6x tippoldemor (ffmmmmfmm), Anna Danielsdotter Svinhufvud (1.6.2.8.4.) som levde fra 1570 til 1609, datter av kyrkoherda i Vika i Västerås stift Daniel Danielis Cuprimontanus Svinhufvud og Karin Mårtensdotter, sønnedatter til nasjonalikonet Lasse Olsson er nærmeste formoder tilhørende slekten. Anna Danielsdotter Svinhufvud var gift med kKyrkoherde i Leksand, magister, Johan IIIs sekretær, rektor i Hedmora og Västerås, orator på prestmøtet og nærværende på riksdagen i Örebro i 1614 Elof Ingelberti Terserus

og mor til Anna Sofias 5x tippoldemor, Elisabet Elofsdotter Tersera.

 

Våpenskjoldet er hentet fra myheritage.se.

 

Kilde:

- wikipedia.se Les mer

- adelsvapen.com Les mer

 

(Geir Winnæss - Juni 2013)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

10x tippoldeforeldre med våpenskjold »

 

 

 

 

 

Bagghufvud (svensk adelsslekt nr A755) »

 

 

 

Våpenskjold for den adlige ætten von Bagghufvud, nr 755. Stamfaderen oppgis å ha tilhørt en urgammel ætt fra Norge som skal ha kommet til Sverige i 1565. Ætten lever fremdeles tallrikt i Russland og Estland. I Estland er slekten inntatt på ridderhuset som von Baggehufwudt. I Russland kaller og skriver ætten seg som von Baggo eller von Bagowut.

 

Anna Sofias 10x tippoldemor Anna Gudmundsdotter (Bagghufvud) er nærmeste formoder tilhørende ætten.

 

Våpenskjoldet er hentet fra geni.com.

 

Kilde: adelsvapen.com Les mer

 

(Geir Winnæss - Mars 2012)

 

 

YYx tippoldeforeldre med våpenskjold »

 

 

Slekten von Spreckelsen (Hamburg) »

 

 

 

Våpenskjold for ............

Oldemor Anna Sofias ............

Våpenskjoldet er hentet fra wikipedia.fr

Kilde: wikipedia.fr Les mer

(Geir Winnæss - November 2014)

 

 

v

 

Viseadmiral Tomas Johansson von Rajalins gravskjold »

 

Foto: Henrik Sedelbach

 

Viseadmiral Thomas von Rajalin, Annas 3x tippoldefars gravskjold fra Amiraltetskyrkan i Karlskrona. Kilde: wikipedia.org. Les mer

 

(Geir Winnæss - Desember 2011)

 

 

Hovrettsråd Gudmund Erik Löwenhielms gravskjold »

 

Foto: Fredrik Höglund.

 

Hovedrettsråd, vise-herredshøvding og brukseier Gudmund Eril Löwenhielm, Anna Sofias tippoldefars gravskjold fra Kila kyrka.

Kilde: Wermalandsheraldik.se. Les mer

 

(Geir Winnæss - Mars 2011)

 

 

Slektsvåpenets bakgrunn og historie »

 

Slektsvåpen er våpenskjold brukt av en person og dennes slektninger. Betegnelsen familievåpen brukes også om slektsvåpen. Et personvåpen er derimot et våpenskjold som er brukt av bare én person. Andre typer våpenskjold er offentlige våpen (f.eks. riksvåpen og kommunevåpen), håndverkerlaugs våpen og andre private korporasjoners våpenskjold (f.eks. fotballklubber og våpen som kommersielle kjennetegn) og fantasivåpen (f.eks. for middelalderens «de ni helter»).

 

Fra sist på 1100-tallet og til idag finnes slektsvåpen brukt i hele Europa, og etterhvert også i andre land med europeisk heraldikk. Fra den første tiden kjennes slektsvåpen for fyrster og andre sosialt, spesielt framstående personer. I Norge regnes f.eks. den gull opprette løven på rød bunn som sverreætten slektsvåpen. Senere i middelalderen finnes det noen slektsvåpen også fra andre, så som Bjarkøyætten. Etter middelalderen kom slektsvåpen etterhvert i bruk hos bl.a. embetsmenn, militærpersoner, handelsfolk og håndverkere samt hos noen bønder. Vi ser dette på slikt som segldokumenter og inngravert, brodert eller malt på gjenstander. Det finnes bare nokså få skriftlige samlinger og opptegnelser med slektsvåpen fra norsk område før 1700-tallet.

 

Et slektsvåpen kan bestå av bare den sentrale del: skjoldets farge- og figursammensetning. De fleste slektsvåpen fra 1500-tallet og senere, har både skjoldet og ytre utstyr som hjelm, hjelmklede og hjelmtegn. Noen ganske få har også skjoldholdere og annet ytre utstyr. Sammensetningene av farger (tinkturer) og figurer i slektsvåpen, kan være helt enkle, som i gull skjold en rød rose for den norske slekten Fasting og Sudrheimsætten i sølv skjold en rød skråbjelke for slekten Huitfeldt. Noen norske slektsvåpen er mer kompliserte, slik som firedelt skjold med flere figurer hos slektene Dunker, Kielland, Wedel-Jarlsberg og Werenskiold.

 

Slektsvåpen er vanligvis et våpen som en person selv har tatt seg og som etterkommerne har fortsatt å bruke. Dette ble gjort både i middelalderen, i senere århundrer og av mange heraldikk-interesserte i vår tid. Slektsvåpen har ikke vært en særrett (privilegium) for adelige slekter - iallfall ikke i Danmark og Norge. Visstnok skal ikke-adelige slektsvåpen være mer uvanlige i Sverige. Et våpenskjold er primært et kjennetegn og skal derfor være forskjellig fra andre våpen. Farger og figurer i våpen er ikke alltid valgt for å symbolisere noe bestemt, eller symbolikken kan være ganske fjern og hårtrukket. For en rekke slektsvåpen er det ukjent hvorfor de enkelte farger og figurer ble valgt, så som skjold skrådelt av svart og sølv for middelalderslekten Rømer, en åtteoddet stjerne for slekten Loennechen og tre bjelker for Hirsch.

 

En del slektsvåpen har figurer som symboliserer slektsnavnet, såkalt talende våpen: f.eks. en heire på to fjelltopper som en dal, for Heyerdahl, en hjelm for Hielm, en hjort for Hjort, tre nagler for Nagell, en nøkkel for Schlytter og en ulv for Wulfsberg. I noen slektsvåpen er det tatt inn figurer og skjold felter fra inngiftede kvinner og deres formødre, f.eks. de norske slektene Kielland, Kolderup og Lund (fra Skåne). Flere nålevende slekter har sitt slektsnavn og våpenskjold fra forfedre gjennom kvinneledd, så som Kreyberg, Munthe, Thrane, Vogt og flere slekter Skanke. Mange har tatt i bruk et slektsvåpen bare fordi de har slektsnavn som ligner navnet til en slekt som har dette slektsvåpenet (for eksempel slektene Anker, Bolten, Bugge, Daae, Treschow, Aall). Dette skjedde særlig etter at bøker med samlinger av slektsvåpen som var ordnet etter slektsnavn, ble utgitt både i Skandinavia og i andre land fra og med 1600 - 1700-tallene. I den norske unionstiden med Danmark utstedte sentralmyndighetene i København («Kongen»), såkalte våpenbrev og adelsbrev, der personer fikk fastsatt våpenskjold for seg og sine etterkommere i mannslinjen. I flere tilfelle var våpenskjoldene de samme som personene hadde brukt tidligere, men med tillegg av nye våpenfigurer eller utskiftning av tidligere figurer (for eksempel slektene Løvenskiold, von Munthe af Morgenstierne, Wedel Jarlsberg). I andre land er det mer alminnelig at adelsbrevene fastsatte helt nye våpen. I Storbritannia kan fortsatt nye slektsvåpen bli fastsatt av de nasjonale heroldmyndighetene, mot en betaling, men uten tildeling av adelskap. Da kan ofte de nye våpnene bli basert på varianter av våpen fra slekter med lignende navn, selv uten at det er påvist noe slektsskap.

 

Grensen mellom slektsvåpen og personvåpen kan reise flere spørsmål. De fleste tidlige slektsvåpen er først tatt i bruk av en person, og blir så senere brukt av etterkommerne og/eller andre slektninger (for eksempel Tordenskiolds brorsønn og muligens arvtagere til Olav av Foss). Et spørsmål er om det er samme eller forskjellige våpen, når slektninger foretar større og mindre variasjoner i farger ("tinkturer") og figurer (f.eks. i slektene Bergh, Cappelen, Heyerdahl og Skanke). Slike variasjoner kalles for briseringer, differensieringer og similariseringer. I slike tilfelle kan vi si at hovedtrekkene som går igjen er slektsvåpenet. En innvending mot dette kan være at vanligvis anses hver selvstendig kombinasjon av farger og figurer som et eget våpen. Dette bl.a. i den forstand at det er bare en bestemt farge/figurkombinasjon som blir definert som et våpen i en blasonering. Et annet spørsmål er om det foreligger et slektsvåpen, når noen har tatt opp et våpen som ble brukt av bare en person for flere generasjoner siden. Videre er det spørsmål om hvem av etterkommerne har rett til å "arve" våpen fra en slektning. I Norge er det ingen offisielle regler på dette, men visse normer finnes i praksis (se Hans Cappelens foredrag i litteratur-listen nedenfor). I Storbritannia er det en viss tradisjon for at de enkelte slektsmedlemmer bruker slektsvåpenet med brisyrer i form av små tilleggsfigurer (England). Eller de kan ha våpenet med tinkturvariasjoner i tillegg til en skjoldbord eller annen tilføyd våpenfigur (Skottland). I begge disse områder arves våpen bare gjennom sønner (med spesielle regler for menn som har bare døtre). I tysktalende områder kan det ses at slektsvåpen har vært gjort til individuelle personvåpen ved å endre hjelmtegn. I Storbritannia er hjelmtegnet ofte brukt alene som et slektsmerke, kanskje fordi det ikke så ofte forandrer seg i generasjonenes løp, selv om det også forekommer der. Mange våpen kan starte som utpregede personvåpen og fortsette som slektsvåpen, f.eks. Cort Adelers våpen som etterkommerne fortsatte å bruke. Tilsvarende ser vi i mange adelsvåpen fra Danmark og Sverige, med figurer og farger som symboliserer forhold knyttet til den person som ble adlet.Les mer

Kilde: wikipedia.no

 

(Desember 2011)

 

 

Våpenskjold »

 

Våpen med de likeverdige betegnelsene våpenskjold eller våpenmerke (sml. tysk Wappen, engelsk Coat of Arms, fransk Armoiries) er et kjennetegn som består av en sammensetting av farger (tinkturer) og figurer som vanligvis brukes i tilknytning til en skjoldformet innramming. Våpen som eget fagområde kalles heraldikk. Ordet er dannet av herold, fordi herolder har vært fagfolk for våpen helt siden middelalderen.

 

Et våpen kan bestå av bare en farge- og figursammensetting innenfor en skjoldformet innramming, som for eksempel de fleste nyere norske kommunevåpen. Et skjoldmerke kan ha tillegg av én eller flere figurer på eller utenfor skjoldet; slik som kongekronen på Norges riksvåpen, eller kongekrone, våpenkappe og ordenskjede i det norske kongevåpen, eller hjelm med hjelmklede og hjelmtegn i den norske Forsvarssjefens våpen, eller to skjoldholdere som noen ganger brukes utenfor skjoldet i Sarpsborgs byvåpen. I gamle fyrstevåpen og i slektsvåpen er det mest vanlig at våpenets elementer består av skjold, hjelm, hjelmklede og hjelmtegn, uten andre tilleggsfigurer. I nyere tid er det et skille mellom offentlige våpen og private våpen. De offentlige våpen er kjennetegn for statlige, fylkeskommunale og kommunale institusjoner og myndigheter. De private våpen er for organisasjoner, virksomheter, enkeltpersoner og slekter. Flere våpen kan være kombinert som unionsvåpen i ett skjold eller alliansevåpen med to skjold ved siden av hverandre. Unionsvåpen kan ha våpenmerker for flere territorier eller for flere personer og slekter, mens alliansevåpen viser to ektefellers våpen. I sammensatte våpen med flere skjoldfelter kan det midt på settes inn et hjerteskjold, slik som i Danmarks store riksvåpen, med kongefamiliens våpen i midten, omgitt av felter for de forskjellige delene av riket. En egen type våpen er fantasivåpen for oppdiktede land eller personer og for personer fra tiden før det fantes våpenskjold i vanlig forstand. Mange fantasivåpen er tatt med i fortegnelser over våpen, såkalte våpenruller fra middelalderen og senere. Våpenlignende merker som skiller seg mer eller mindre fra vanlig europeiske våpenskjold, har vi i arabiske og israelske offentlige kjennetegn, de kommunistiske symboler og kjennetegn, de japanske mon, skjoldmerker fra afrikanske masaier, totemfigurer fra amerikanske indianere og andre folkegrupper.

 

Kjennetegn og dekorasjoner som ligner på våpenskjold finnes allerede i antikken og i mange kulturer. Dessuten er det mengder av våpenskjold som har figurer hentet fra eldgamle og internasjonale symboler som løve, flakt ørn, drage, kors, sverd, stjerne. I fransktalende områder ble våpenskjoldene på siste del av 1100-tallet, satt i et eget system. Dette spredte seg raskt til resten av Europa og har senere spredt seg til så å si alle land. Gjennom århundrene har våpenskjoldene og heraldikken utviklet seg noe forskjellig i de enkelte land, men hovedtrekkene i systemet er forholdsvis stabile. Systemet - og det karakteristiske for våpen - er i hovedsak at: (1) et våpen er et fast kjennetegn og ikke bare en tilfeldig skjolddekorasjon, (2) forskjellige innehavere av våpen har forskjellige våpen, (3) et våpen har minst to farger og minst én figur, (4) farger og figurer er mer eller mindre forenklede og stiliserte, og (5) ett og samme våpen gjengis - eller kan tenkes gjengitt - på flere måter, i flere materialer og med eller uten skjoldform. Det finnes imidlertid enkelte unntakstilfeller i forhold til disse punktene.

 

Sammensetningen av farger og figurer, kalles et våpens innhold. Dette i motsetning til et våpens form som er de enkelte, konkrete avbildninger og beskrivelser. Farger (tinkturer) i våpen inndeles i fargene svart, rødt, blått, grønt og i noen få tilfeller purpur eller «naturlig» farve, samt de såkalte metallene gull og sølv. I tillegg kommer ulike pelsverk, særlig gråverk og hermelin. For sammensettinger i våpen gjelder den grunnleggende tinkturregelen: ikke metall på metall eller farge på farge. Men det finnes unntak, blant annet for kristen lyssymbolikk med gull på sølv som i Nord-Trøndelags fylkesvåpen. Pelsverk kan brukes både som farge og som metall. I middelalderen og i moderne heraldikk er det et ledende synspunkt at et våpen bør inneholde bare én farve og ett metall, mens mindre detaljer kan være i en tredje tinktur. Kjente eksempler er det norske riksvåpens gylne løve i rødt med sølvbladet øks, eller Danmarks riksvåpen med blå løver og røde hjerter på gull. Figurene i et våpen deles inn i heroldfigurer (også kalt heraldiske figurer eller heroldsbilder) og alminnelige figurer. Mens heroldsfigurene særlig er geometriske inndelinger av skjoldflaten, er alminnelige figurer alle andre figurer. I tidlig heraldikk utgjorde skjoldet alene innehaverens våpen. Senere i middelalderen kunne skjoldet etter hvert bli supplert med hjelm, hjelmklede og hjelmtegn, eventuelt flere hjelmer med slikt utstyr. Andre komponenter kunne inkludere – etter innehaverens rang, vedkommendes smak og tidens mote – rangkroner eller tilsvarende rangtegn (f.eks. embedsinsignier), skjoldholdere, våpenkappe, ordenstegn, bånd (med motto). Mange våpen inneholder bare enkle inndelinger i f.eks. bjelke og sparre, mens andre kan inneholde dyr, fabelvesener, bygninger (f.eks. borger) eller symboler for nærinsgveier, yrker, landskaper ( f.eks. en fjellformasjon som i Nordkapps våpen), religiøse motiver (f.eks. kors) m.v. De såkalte talende våpen har innhold som er laget for å henspille på innehaverens navn. I senmiddelalderen i Skandinavia forekom det at slekter fikk navn etter våpenets innhold, f.eks. «Bjelke», Huitfeldt eller «Natt och Dag». Dette skjedde særlig etter at danske adelsslekter fikk påbud om å ta seg faste slektsnavn. Våpen i Vest-Europa hadde i tidlig heraldisk tid et enkelt innhold som ideal. Dette var ut fra våpenets opprinnelige formål: å være et raskt gjenkjennelig identitetsmerke på slagmarken. I senere tid ble våpen ofte mer kompliserte, dels sammenstilling av merker i skjold og med ytre utstyr - i sjeldne tilfeller ble dette gjort så omfattende som i Hohenzollern-våpenet. I Norden fikk nye våpen etter omkring 1600, som oftest en utforming som brøt med middelalderens heraldiske praksis, f.eks. ved å bli inndelt i mange felter allerede i utgangspunktet. Peter Wessel «Tordenskjold» fikk som adelsmann et våpen med flere felter, hvert med referanse til hans egenskaper eller bedrifter. I østeuropeiske våpen ble de heraldiske reglene ikke anvendt så strengt, men det foregår en innskjerpning der i offentlige våpen gjennom de senere år. I nyere tid ble våpenmerker i andre verdensdeler ofte konstruert bare delvis heraldiske, eksempelvis statsvåpen for republikker i Sør-Amerika. Den romersk-katolske kirke har en egen kirkelig heraldikk, blant annet med tilleggsfigurer som hatter og staver (bl.a. bispestav) utenfor skjoldene. De sentrale heraldiske normer, eller ledende synspunkter i middelalderen og idag, er at figurer i våpen skal være generelle og abstrakte, figurene skal ikke være for steds- og tidsbundne, de skal være egnet til sterk stilisering, og et våpen bør ha helst bare én figur eller så få figurer som mulig. I tiden etter middelalderen og i mange land har det vært store avvik fra disse ledende synspunktene.

 

Det er grunnleggende at et våpens form kan variere, mens innholdet skal være det samme. Vi ser dette f.eks. i den historiske utviklingen av det norske riksvåpenet. Normalversjonene av dette fra 1844, 1905, 1937 og 1992 har samme heraldiske innhold, mens figurstreker, omriss og detaljer som halen og øksa, har forskjellige utforminger. Et våpen kan derfor være det samme selv om utformingen veksler etter de historiske stilartene, bruksformål, den enkelte kunstners særpreg, materialet våpenet utføres i osv. Danmarks tre gående løver og Sveriges tre kroner har ofte variasjoner i de enkelte figurenes form - gjerne tilpasset plasseringene innenfor skjoldformen. Skjoldformen regnes ikke som del av innholdet, og varierer mellom trekantet, rektangulært, firkantet oppe og avrundet nede, oval m.fl. Avbildninger av våpen er i middelalderen og vår tid preget av rene og ubrutte farger, samt sterke stiliseringer og forenklinger av figurer. Forenklingene gjøres i såkalt heraldisk stil. Fra denne formgivningen er det store avvik etter middelalderen og i mange land. Et våpen blir beskrevet fagmessig i egen type beskrivelse, en blasonering, som utformes etter egne regler. Blasoneringer omtaler bare innholdet i et våpen og ikke formgivningen. Det norske riksvåpen og nyere kommunevåpen er fastsatt i form av en blasonering. En særegenhet for beskrivelser av våpen er at heraldisk høyre og venstre side defineres i forhold til den som står bak våpenet; dette kommer av at våpen oppsto som identifikasjonsmerker på skjold, og de ble beskrevet fra bærerens synsvinkel. De internasjonale betegnelsene for heraldisk høyre og venstre er dekster og sinister, som er hentet fra latin.

 

Offentlige myndigheter har i vår tid en omfattende bruk av våpen på skilter, uniformer, mynter, pengesedler, frimerker, brevpapir og i annonsering og kunngjøringer m.m. Slik bruk av offentlige våpen som kjennetegn er beskyttet av lovgivningen mot misbruk, særlig i den norske straffeloven § 328, forbud mot registrering som varemerker og design, samt i internasjonale traktater. Når private våpen er varemerker og andre kjennetegn for økonomisk virksomhet, samt i design, kan de i noen grad oppnå rettsbeskyttelse, dels ved registrering hos Patentstyret og dels ved innarbeiding. Foreningers og lignende organisasjoners private våpen, for eksempel idrettsklubbers skjoldmerker, kan antageligvis ha et rettsvern, i alle fall hvis bruken er fast og varig. Mer tvilsomt er det om de rene person- og slektsvåpen har rettsbeskyttelse i Norge idag. Som veiledende synspunkt kan man si at et gammelt slektsvåpen kan overtas og følge sammen med slektsnavnet. En ren navnelikhet uten slektsskap, anses imidlertid ikke som god nok grunn til å ta i bruk en annen persons eller slekts våpen. Heraldisk interesserte personer lager seg gjerne sine egne, nye våpenskjold. Person- og slektsvåpen brukes idag mest innenfor den private sfære og ses nokså sjelden i det offentlige rom. Disse våpnene har derfor ikke så sterkt behov for beskyttelse gjennom rettsvesenet. Et noe sterkere rettsvern har trolig slektsvåpen i enkelte land, særlig England og Skottland, der herolder som heraldiske myndigheter, fortsatt tildeler folk våpenskjold mot forholdsvis høy betaling. I Storbritannia finnes det systemer for å skille enkeltpersoners våpen innenfor samme slekt. Da blir det satt inn små bifigurer, bisyrer, som viser barnets plass i rekkefølgen, og slik at kun eldste sønn arver våpenet uten endringer. I praksis følges disse retningslinjene nesten bare av kongehuset. Les mer

 

Kilde: wikipedi.no.

 

(Desember 2011)

 

 

 

 

 

Redaktør for nettstedet er Geir Winnæss (kontakt@aner.priv.no)

 

 

Bildet over viser oldemor Sofie A. (Anna Sofia) og oldefar Karl sammen med barna (f.v.) Solveig, "Mossa", Gunnar, Asbjørn (morfar) og Hjørdis.

Våpenskjold - Under konstruksjon